Fra fødsel til ferdig kystvaktfartøy

Slik har KV Jan Mayen blitt et fullverdig kystvaktfartøy som skal løse oppdrag i nordområdene.

Det kunne kanskje minne om en rustholk, det knallrøde, spøkelsesaktige fartøyet som ble slept inn Tomrefjord i Romsdalen søndag 5. september i fjor. Men noen rustholk var det ikke. Tvert imot var det det flunkende nye skroget til Sjøforsvarets nye stolthet, kystvaktskipet "Jan Mayen" folk så. Fartøyet hadde vært under slep fra Vards skrogverft i Romania i én måned, på vei til verftet Vard Langsten i Tomrefjord for å bli et fullverdig kystvaktfartøy.

Sjøegenskaper og utholdenhet

"KV Jan Mayen" er det første av tre nye kystvaktfartøyer som skal leveres til Sjøforsvaret. Anskaffelsen er en av de største forsvarsanskaffelsene i maritim sektor i Norge noensinne. Skipene skal sikre Norges interesser i nordområdene og erstatter fartøyene i Nordkapp-klassen som ble bygget på 1980-tallet. Det har vært tenkt på mye i designprosessen og byggingen av de nye fartøyene, og spesielt hva som er kritisk og nødvendig.

«Sjøegenskaper og utholdenhet har vært de største dimensjonerende kravene til de nye kystvaktfartøyene», sier prosjektleder Odd Magne Nilsen i Forsvarsmateriell. 
Fartøyene skal kunne utføre alle operasjoner i en gjennomsnittlig bølgehøyde på 2,5 til 4 meter og klare seg på sjøen i åtte uker uten etterforsyning av drivstoff eller proviant. 
De helikopterbærende fartøyene er isforsterket og har kollektiv CBRN-beskyttelse i form av en gassborg. Det vil si at fartøyene kan seile med innvendig overtrykk.

Forsvarsmateriell har utviklet designet

Det er Forsvarsmateriell som har utviklet designet på det nye kystvaktfartøyet sammen med LMG Marin i Bergen, basert på kravene fra Sjøforsvaret.  
«Fokus under designprosessen har hele tiden vært de faktiske behovene Sjøforsvaret har», sier prosjektleder Nilsen.

De nye kystvaktfartøyene som Vard Langsten bygger er basert på tilgjengelig og kjent teknologi. Det er i utgangspunktet i sivile klassenotasjoner, samt at det er bygd inn militære kapasiteter. 

«Det gode samarbeidet mellom Forsvarsmateriell og de sivile aktørene har ført til at Forsvaret nå får tidsriktige og moderne kystvaktfartøyer», sier Nilsen. Han berømmer verftskompetansen i Norge.
«De norske verftene har høy kompetanse og er i verdensklasse på bygging av fartøy. Militære fartøy er ikke deres kjernekompetanse, men de har til fulle vist at de også kan levere militære fartøy», sier han. 

Mer tidsriktig  

«Sjøforsvaret hadde behov for mer tidsriktige fartøyer som møter dagens og fremtidens miljøkrav bedre. Det får de nå», sier Nilsen. 

Han peker på at Nordkapp-klassen er i ferd med å nå sin tekniske levealder og at det krever for mye å tilrettelegge for videre drift av fartøyene. I tillegg er det kommet strengere krav til utslipp til både luft og sjø. Jan Mayen-klassen tilfredsstiller disse og kjente kommende miljøkrav bedre enn Nordkappklassen, opplyser Nilsen.

«Å følge hele byggingen av fartøyet har vært både spennende, krevende og lærerikt. Det er interessant å se at et prosjekt som det er jobbet lenge med nå har materialisert seg og at vi faktisk har klart å holde framdriften, til tross for utfordringene pandemien og krigen i Ukraina har skapt», sier prosjektleder Odd Magne Nilsen i Forsvarsmateriell.