Fra skrapmetall til bærekraft
Forsvarsmateriell sparte over syv millioner kroner og masse tid på å gjenbruke deler og dokumentasjon da vi bygde opp 20 gamle stormpanservogner for Hæren. I tillegg til gjenbruk er det særlig én ting som førte til at prosjektet ble en suksess.
«Vi tenkte ikke så mye på bærekraft da vi startet prosjektet, men etter hvert fikk dette stadig mer fokus. Vi oppdaget at det var god økonomi og mye tid å spare på å gjenbruke. Vi ser også at vi har oppfylt flere av FNs bærekraftsmål i dette prosjektet,» sier Lars Erik Myhre, leder for stormpanservognprosjektet i Forsvarsmateriell.
La inn bestillinger tidlig
Gjenbruk av dokumentasjon og planer har vært essensielt for å lykkes med ombyggingen av de gamle stormpanservognene, forteller Myhre:
«Dette gjorde at vi slapp å gå veien om mange tidkrevende prosesser.
Ved å legge inn ulike bestillinger tidlig på materiell med lang leveringstid, som periskoper, intercom og kabler, reduserte de også risikoen i prosjektet.
«VI fikk også stordriftsfordeler ved å bruke medarbeidere som hadde erfaring med prosjektgjennomføring fra før», sier Myhre.
Byttehandlet
Det var også masse tid og penger å spare på å gjenbruke deler fra de gamle vognene, som skrog, motorer, girkasser og ventilasjonssystemer. De gamle vognene ble strippet helt ned, teamet fant ut hva som kunne gjenbrukes, og så overhalte og reparerte det mekaniske verkstedet Ritek disse delene og monterte dem inn i vognene igjen.
Da teamet så at de manglet enkelte delsystemer, ble de tipset om å kontakte estlandske myndigheter som hadde kjøpt 43 brukte CV90-vogner fra Norge noen år tidligere. Partene gjorde en byttehandel av ulike delkomponenter, som stålbelter og airconditionanlegg, noe som bidro til en besparelse på mellom fire og fem millioner kroner i prosjektet. I tillegg ble leveringstiden redusert til det halve.
«FNs bærekraftsmål nummer 12 handler om å sikre forbruk og produksjon. Prosjektet vårt ga en kortreist og lokal produksjon, vi gjenbrukte systemer og delsystemer og fikk inn sirkulærøkonomi i byttehandelen med Estland», sier Myhre.
Samarbeidet tett med industrien
Den andre vesentlige faktoren som har bidratt til suksessen er det tette samarbeidet med industrien, forteller Myhre.
«Med et felles mål fant vi gode løsninger, tenkte nytt og taklet utfordringer som dukket opp underveis. Samarbeidet mellom de ulike aktørene og viljen til å skape noe sammen har vært en forutsetning for å få gjennomført dette prosjektet innenfor tidsrammen.»
FNs bærekraftsmål nummer 12 handler også om nettopp det å samarbeide for å nå målene. Myhre peker på hvor bra prosjektet har vært for arbeidsplassene i forsvarsindustrien.
«Å se den norske bedriften Ritek, som bygger vognene, vokse fra 16 ansatte da prosjektet startet i 2020 til litt over 50 ansatte i dag, har vært utrolig inspirerende. Denne veksten har ikke minst vært viktig for regionen rundt bedriften i Levanger kommune i Trøndelag», sier Myhre.
«FNs bærekraftsmål nummer 8 og 9 handler om å skape økonomisk vekst, innovasjon og infrastruktur, noe dette kampvognprosjektet har gjort. Vi har hatt innovative prosesser og det har vært en utvikling av næringslivet og industrien på tvers av landegrensene», sier Myhre.
Verdiskapning på 70 prosent
Ideen om å bygge opp de 20 skrogene som lå igjen etter Hærens kampvognprosjekt fikk Forsvarsmateriells kampvogn-team da pandemien traff Norge i 2020. Departementet likte prosjektideen deres og ga teamet et fleksibelt oppdrag, hvor kravet var at de skulle bruke 25 millioner korona-kroner mot norsk industri i løpet av året.
Verdiskapningen for landet hadde vært på 46 prosent i den foregående delen av kamvognprosjektet. Men nå satte teamet et krav om en verdiskapning på 70 prosent, det var tross alt snakk om bruk av korona-midler som skulle stimulere norsk økonomi i en vanskelig tid.
Allerede i november samme år så det nye prosjektet Kamp- og støttevogner til Hæren, også kalt Korona-vognene dagens lys . Da hadde teamet for lengst startet mobilisering av selskapet Ritek som bygger vognene på vegne av den svenske leverandøren BAE Systems Hägglunds AB. Den 13. mai i fjor ble den første vognen rullet ut hos Ritek.
«Vi tok imot den siste vognen to måneder før tiden, i en tid som var sterkt preget av Covid-19, forsinkelser og uforutsette hendelser. Det paradoksale er at vognene aldri hadde blitt bygget uten Covid-19», sier Lars Erik Myhre.
