Forsvarsmateriell innfører ny toppstruktur

Fra 1. juni 2024 innfører Forsvarsmateriell ny toppstruktur som en del av arbeidet med å forberede etaten for å håndtere flere og større oppdrag i en endret verden.

Sommerbilde_av_Grev_Wedels_plass_1920x1080

«Når verden rundt oss endres, må vi gjøre det samme. Dette krever endringer både for hvordan vi er organisert og hvordan vi jobber, og da må vi bygge videre på det gode fundamentet som er lagt siden etaten ble opprettet for vel åtte år siden» sier Gro Jære, direktør Forsvarsmateriell. 

Forberedelsene til endringene startet allerede på forsommeren 2023, og har tatt hensyn til en rekke ulike interne og eksterne drivere for endring, inkludert arbeidet med ny langtidsplan. 

«Forsvarskommisjonens rapport og Fagmilitært råd som kom ut i 2023 understreket de signalene vi allerede hadde sett gjennom lengre tid. Det var helt tydelig at det vil bli stilt større krav til oss fremover, og at vi måtte forberede oss på både flere og endrede oppdrag. Vi valgte derfor å sette i gang et internt videreutviklingsprogram som vi har kalt Fram» forklarer Jære. 

I parallell med Fram-programmet er det jobbet videre med sektorreformen F24, ledet av Forsvarsdepartementet. Denne reformen legger føringer for Forsvarsmateriells oppgaver og leveranser, og det har vært viktig å få tilstrekkelige avklaringer fra dette arbeidet før vi begynte med større endringer. 

«Ved påsketider mente vi at arbeidet med sektorreformen F24 var kommet langt nok til at vi kunne sette i gang vår egen omstilling. Gjennom godt samvirke med arbeidstakerorganisasjonene, vernetjenesten og alle involverte, greide vi å gjennomføre omstillingsprosessen i tide til at vi kunne iverksette ny toppstruktur innen sommerferien. Det er jeg glad for. Det er en viktig milepæl som sikrer at ny ledergruppe kommer i gang før ferien, og at vi kan starte prosessen med å ansette nye ledere» sier Jære. 

Ny toppstruktur reflekterer ny sektormodell 

De viktigste endringene i sektorreformen F24 som berører Forsvarsmateriell er samlingen av alle anskaffelser i sektoren i Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg, og at Forsvaret slik skal få en tydeligere bestillerfunksjon. 

Samtidig skal oppgaver knyttet til materielldrift og vedlikehold flyttes fra Forsvarsmateriell til Forsvaret, for å gi brukerne av materiellet et mer helhetlig ansvar i driftsfasen. 

Det samme gjelder innen IKT, hvor Forsvaret i første omgang har fått et helhetlig ansvar for utvikling, drift og vedlikehold av Forsvarets sikre plattformer (FSP), mens tilsvarende endringer utredes for øvrige deler av IKT-virksomheten. Forsvarsmateriell skal imidlertid fortsette å gjennomføre investeringer og anskaffelser for alle domener for å sikre at sektoren bruker kundemakten ut mot markedet på best mulig måte. 

«Videreutviklingsarbeidet vårt har vært preget av både endringene fra sektorreformen og endringene vi ser i oppdragsmengde og i teknologi og marked, og det gir seg også utslag i toppstrukturen. Vi samler strategiske stabs- og utviklingsfunksjoner for å sikre helhet og tydeligere grensesnitt mot Forsvaret og Forsvarsdepartementet. Vi oppretter nye avdelinger sentrert rundt de viktigste oppgavene og leveransene våre. Vi styrker fagmiljøene rundt anskaffelser og prosjekt, samtidig som vi opprettholder kapasitetene for å videreføre solide tekniske fagmiljøer og den gode kontakten de har med forsvarsgrenene. Slik både opprettholder vi det som fungerer godt i dagens Forsvarsmateriell, samtidig som vi styrker oss på flere viktige områder,» forklarer Jære. 

Strukturert matrise av ledergruppen i Forsvarsmateriell med direktør Gro Jære på toppen
Ny ledergruppe i Forsvarsmateriell fra 1. juni 2024

Vil se helhetlig på videreutvikling av etaten 

Videreutviklingen av Forsvarsmateriell omfatter langt mer enn strukturelle endringer. For å ivareta helheten er det satt opp et prosjekt for «ny drifts- og leveransemodell» under Fram-programmet, som skal styrke Forsvarsmateriells leveranseevne gjennom forbedringer innen struktur, prosesser og styring, roller, ansvar og myndighet, og kompetanse – alt basert på en felles kultur og identitet for etaten.  

Prosjektet startet på senhøsten 2023, med mål om å gjennomføre en trinnvis utredning og omstilling gjennom 2024, hvor innføringen av ny toppstruktur da er første trinn. 

«Vi har avtalt med arbeidstakerorganisasjonene og vernetjenesten å gjennomføre omstillingen i to steg, hvor vi først setter toppstruktur og rammer for organisering og ansvarsfordeling, og deretter utreder sammensetningen av avdelinger og kapasiteter, sammen med grensesnitt og prosesser på tvers av etaten» sier Jære. 

Jære sier at en trinnvis prosess bidrar til at en kommer i gang med omstillingen, samtidig som det gir mulighet til å involvere bredere og bedre i videreutviklingen enn om en hadde gjort alt på en gang. 

«En trinnvis prosess gjør det også enklere å tilpasse oss beslutningene rundt ansvar og oppgaver som det fortsatt jobbes med innen sektorreformen F24. Vi ønsker å få inn flest mulig av føringene fra denne innen vi fullfører arbeidet med vår egen struktur,» sier Jære. 

Foreløpig ingen endringer i kontaktpunkter for sektor og industri 

Jære understreker at innføringen av en ny toppstruktur i Forsvarsmateriell ikke endrer på hvem andre i sektoren og industrien skal forholde seg til i det daglige. 

«Dette er noe vi gjør for å forberede oss selv for endringer i ansvar og oppgaver som vil komme, men som ennå ikke er gjennomført. Det betyr derfor at våre samarbeidspartnere inntil videre skal fortsette å forholde seg til de samme kontaktpunktene som før. Vi vil også fortsette å levere på de samme oppgavene vi har hatt inntil nå, frem til disse formelt overføres til noen andre,» forklarer Gro Jære. 

Når Forsvarsmateriell likevel begynner omstillingen nå, så er det for å sikre at både leveranseevne og fremdrift opprettholdes i videreutviklingen av både etaten og sektoren. 

«Vi forvalter et stort og viktig samfunnsoppdrag, og vi skal sørge for at vi også er i stand til å levere på dette i møte med endringer i sikkerhetssituasjonen, strengere krav til bærekraft, hurtig teknologiutvikling og sårbare forsyningskjeder. Det krever videreutvikling, og det er vi nå godt i gang med» avslutter Jære.