Norgeshistoriens største våpenanskaffelse

Når den norske F-35-flåten oppnår full operativ evne, er det med noen av verdens mest avanserte våpen.

Det er velkjent at F-35 representerer et generasjonssprang for det norske kampflyvåpenet. Men det kanskje ikke alle er klar over, er at også våpnene som kjøpes til de nye flyene også tilhører en ny generasjon, og utgjør en betydelig andel av anskaffelsen.

Faktisk utgjør våpen nesten 20 prosent av kostnadsrammen for de nye kampflyene på 96 milliarder kroner.

F-35 er derfor ikke bare norgeshistoriens største forsvarsinvestering samlet sett. Det er også vår største våpenanskaffelse noen gang, og skal utløse potensialet som ligger i det nye femtegenerasjons-kampflyet.

Langsiktig strategi

Selv om det pågår et generasjonsskifte både innen fly og våpen, så er de ikke helt synkronisert i tid. Da detaljplanleggingen av kampflyanskaffelsen ble gjort i årene 2010-2012 ble det klart at de viktigste våpnene ikke kunne leveres før etter at F-35 hadde vært i drift i noen år.

Løsningen på dette ble en bevisst strategi, hvor våpenpakka ble lagt mot slutten av kampflyanskaffelsen for å øke muligheten for å få tilgang på nyere og mer fremtidsrettede avanserte våpen frem mot at F-35 skulle oppnå full operativ evne i 2025.

I mellomtiden, fra F-16 ble faset ut, og frem til alle de nye våpnene var levert, skulle F-35 bruke våpen som allerede var kjøpt for F-16, og som kunne videreføres på de nye flyene.

Dette inkluderte flere anskaffelser av noen av de mest avanserte luft-til-luft missilene som er tilgjengelig for F-16. Disse ble kjøpt inn spesifikt for å kunne brukes av både F-16 og F-35, og for å ivareta tilstrekkelig beredskap i overgangen mellom de to flytypene.

– Det var ingen selvfølge at det skulle gjøres slik. Mange av våpnene som ble benyttet på F-16 er også mulig å bruke på F-35, og man kunne kanskje tenke seg at disse ble arvet videre. Da ville vi derimot utrustet en ny generasjon fly med forrige generasjons våpen, og det mener vi ikke hadde vært god bruk av skattebetalernes penger, forklarer Jarle Nergård, som er brigader og leder for Luftkapasiteter i Forsvarsmateriell.

Utnytter kapasiteten i F-35

Nergård mener konsekvensen kunne blitt lignende situasjonen med F-16 etter at de ble levert til Norge i 1980. Selv om mer avanserte og langtrekkende våpen ble tilgjengelig for F-16 ut over 80-tallet, så var det først mot slutten av 90-tallet, mer enn 15 år senere, at slike våpen også ble tatt i bruk på norske fly.

– Sensorene, styringssystemene og datalinkene som er tilgjengelig på F-35 åpner for en helt annen måte å bruke og levere våpen på. Dette ønsker vi å dra nytte av, slik at vi ikke må vente like lenge som på F-16 før vi får full effekt av de nye flyene, sier Nergård.

Nergård sier vi nå ser effekten av strategien som ble lagt for over ti år siden, ved at Norge er i ferd med å innføre en våpenpakke som er blant de største og mest avanserte av alle landene som så langt har valgt F-35.

– Våpnene vi nå får hadde vi aldri hatt verken tilgang på eller penger til uten denne strategien. Da hadde vi i stedet måttet vente flere år før vi fikk utnyttet flere av de viktigste kapasitetene i de nye flyene, sier Nergård.

Forsvarsmarkedet

Han understreker at antall våpen vi har anskaffet representerer en balanse mellom behov, tilgjengelighet hos leverandør, kostnad per våpen og midler tilgjengelig for anskaffelse. Et annet hensyn er at de fleste avanserte våpen har komponenter med begrenset levetid, slik at anskaffelse av disse på et så sent tidspunkt som mulig er gunstig for å sikre best mulig balanse mellom levetid og kostnad.

Generalmajor Rolf Folland, sjef for Luftforsvaret, legger ikke skjul på at han i dagens sikkerhetspolitiske situasjon gjerne skulle hatt enda mer ammunisjon på lager, noe som også gjelder for mange av våre allierte.

– Dette er ingen særnorsk utfordring, og er heller ikke spesielt for kampflyene. Vi har ammunisjon, og mer er satt i bestilling. Med dette og det vi utvikler for F-35, som vi om kort tid blir fullt operasjonelle med, blir vår nasjonale kapasitet mer robust, sier luftforsvarssjefen.

Våpen av denne typen har tradisjonelt hatt to til fire års leveringstid, men den har som kjent økt ytterligere som følge av krigen i Ukraina. Dette føyer seg inn i et bilde hvor tilgangen på våpen og ammunisjon har blitt en generell utfordring, og hvor både Norge og andre land nå investerer tungt for å øke produksjonskapasiteten.

– Det har skjedd mye i forsvarsmarkedet de siste årene, og vi har hatt tett kontakt med både leverandørene våre, Forsvaret og Forsvarsdepartementet underveis for å holde oppe fremdriften i anskaffelsen, og for at politikerne skulle få anledning til å gjøre nødvendige tiltak underveis. Det vil vi fortsette med når vi nå nærmer oss innspurten av anskaffelsen, sier Nergård, leder for Luftkapasiteter i Forsvarsmateriell.