– Kampflyanskaffelsen viser at sektoren og Forsvarsmateriell evner å levere

Forsvarsmateriell markerte den fullførte hovedleveransen av F-35 med fagseminaret «Det store kampflykjøpet»

I april kom de siste av 52 F-35-kampfly til Norge. 

Denne viktige milepælen i norgeshistoriens hittil største forsvarsanskaffelse ble markert med et fagseminar som Forsvarsmateriell arrangerte i Fanehallen på Akershus festning i Oslo onsdag. 

Snart 17 år etter at F-35 ble valgt som arvtaker til F-16, ble det satt av en dag til å reflektere over hva som var suksessfaktorene i anskaffelsen, og hva som har overføringsverdi til andre store investeringer. 

Sektoren lykkes i fellesskap 

Direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell åpnet seminaret, som deretter hadde innledninger ved forsvarsminister Tore O. Sandvik, generalløytnant Ingrid Gjerde, sjef for Forsvarsstaben, og generalmajor Øivind Gunnerud, sjef for Luftforsvaret. 

– Kampflyanskaffelsen viser at store, komplekse investeringer er noe sektoren og Forsvarsmateriell evner å levere på, og som gir oss et godt utgangspunkt når vi tar fatt på nye store anskaffelser og gjennomfører langtidsplanen, sa Jære. 

Et av de overordnede temaene på seminaret var læringspunkter fra kampflyprogrammet. Jære understreket at alle prosjekter har sine krav og rammer, men at det er noen erfaringer det er viktig å videreføre. 

Hun framholdt særlig det tette samarbeidet som sektoren her har lykkes med: Forsvarsmateriell, Forsvarsdepartementet, Forsvarets forskningsinstitutt og Forsvarsbygg – sammen med andre nasjoner og industrien, både norsk og internasjonal. 

– Det er all grunn til å være stolte over det som er gjennomført, sa Jære. 

Utredning og politisk beslutning 

Fagseminarets første sesjoner besto av et bredt program med representanter både fra dem som ledet utredningen og valget av F-35, de som sto for den politiske beslutningen, og de som har stått for gjennomføringen av anskaffelsen og innfasing av flyene i Forsvaret, samt bidratt fra leverandørsiden. 

Det første tilbakeblikket på prosessen som ledet fram til valget av F-35 ble gitt av Geir Nilssen og Charles Svensson. De tok salen med tilbake til de tidlige årene og utredningsarbeidet som ledet fra konsept til nedvalg, og pekte også ut noen læringspunkter fra F-35-programmet for kommende investeringer: 

– Usikkerhetsanalysemodellens struktur for kampflyanskaffelsen kan sterkt anbefales for anskaffelser som er definert som program. Dedikasjon, tidsriktig kompetanse og en kompakt organisasjon der kjerneaktørene er samlokalisert, gir et godt utgangspunkt for suksess, var budskapet. 

Deretter fikk vi høre kampflyhistorien fra ståstedet til dem som fattet beslutningen. 

Daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen stilte i en paneldebatt sammen med daværende programdirektør Pål Bjørseth, Charles Svensson og daværende kommunikasjonsansvarlig for kampflyanskaffelsen, Jarle Ramskjær. 

– Jeg glemmer aldri den dagen vi offentliggjorde kampflyvalget. Det var sommerfugler i magen. På den tiden jeg kom inn på statsrådkontoret, ble kampflyprosjektet revitalisert. Dette var en svært god måte å lede prosjektet på – med en uavhengig organisasjon som orienterte oss politikere om det vi måtte holdes orientert om. Det var et godt skille mellom det vi politikere gjorde og det kampflyprosjektet gjorde, men vi hadde et glimrende samarbeid. Vi kunne støtte oss på et svært grundig og faglig beslutningsgrunnlag, fortalte Strøm-Erichsen. 

I ettertid viser det seg at vurderingene og beslutningene fra 2008 fortsatt står seg, og både kostnadsberegninger og tidsplan har i det store og hele vist seg å holde. 

Viktig usikkerhetsanalyse 

Sjef for Luftkapasiteter i Forsvarsmateriell, brigader Jarle Nergård, som i flere år også var leder for Kampflyavdelingen i Forsvarsmateriell, fortalte om gjennomføringen av anskaffelsen. Han trakk fram noen viktige faktorer for at dette har blitt en suksess: 

Tverrpolitisk enighet og stø kurs hele veien, robuste organisasjoner, effektive samarbeidsstrukturer og grundige usikkerhetsanalyser. 

– Det som skiller denne anskaffelsen fra mange andre, er den årlige usikkerhetsanalysen som er gjennomført med samme metodikk siden 2008, og som sørger for at vi sammenligner epler med epler. Dette er en mekanisme for å håndtere den usikkerheten som er uunngåelig i så store anskaffelser som går over så mange år. Dette har vært helt avgjørende for at det skal være mulig å fatte informerte beslutninger på alle nivåer – også politiske, sa Nergård. 

Et annet vesentlig element i gjennomføringen ble presentert i foredraget «Femte generasjons base for femte generasjons fly», nemlig etableringen av den nye kampflybasen på Ørland. 

Mangeårig prosjektdirektør Olaf Dobloug og nåværende prosjektsjef Carl Oscar Pedersen fra Forsvarsbygg delte sine erfaringer fra dette helt avgjørende området innen utvikling av nye kapasiteter. 

Paneldiskusjoner 

Det ble gjennomført tre paneldiskusjoner på fagseminaret. Den første handlet om kampflyprogrammets første år.

Den andre var mellom norsk og internasjonal industri som er involvert i programmet, om deres erfaringer og råd til fremtidige anskaffelser. 

Her deltok Fredrik Glette fra Kongsberg Defence & Aerospace, Matthew Basco fra Northrop Grumman, Henrik Willgohs fra GKN Aerospace og Kinda Eastwood fra Pratt & Whitney. 

Den tredje paneldiskusjonen pekte framover og tok for seg hva som skal til for å holde F-35 relevant i flere tiår framover, ved å benytte lærdom fra erfaringer samtidig som man utnytter ny teknologi og nye muligheter. 

Deltakerne her var oberstløytnant Morten Hanche, som for snart ti år siden ble første nordmann til å fly F-35 og i dag er fagsjef for kampfly i Luftforsvaret, sjefsforsker Stian Betten ved Forsvarets forskningsinstitutt, som har forsket på kampfly i snart 30 år, brigader Jarle Nergård og Gary «Nordo» North, pensjonert general og nå Vice President, Customer Requirements i Lockheed Martin.