Bakgrunn og behov

Norge har et av Europas største havområder, en svært lang kystlinje og et skjerpet behov for overvåkning, avskrekking og beredskap. Sikkerhetssituasjonen i Europa og økt spenning i nord gjør at dagens fartøystruktur, som består av mange fartøysklasser med høy varians og komplekse vedlikeholdsbehov, ikke er optimal for fremtidens krav.

P1118 skal redusere kompleksitet og sikre en robust, fleksibel og effektiv fartøysstruktur for de neste tiårene.

Hovedkonsept

Standardiserte fartøy skal erstatte syv ikke‑helikopterbærende fartøysklasser med én modernisert og modulær fartøysklasse. Fartøyene får:

• to størrelser: ca. 90 m havgående / ca. 55 m kystnær
• både integrert og modulbaserte våpen‑ og sensorsystemer
• evne til å samvirke med allierte og med autonome/ubemannede systemer
• design basert på sivile standarder der det er hensiktsmessig
• fleksibilitet for fremtidige oppdragsprofiler, teknologiendringer og bemanningsløsninger

Konseptet bygger på «system‑av‑systemer»-prinsippet og legger til rette for KI‑basert beslutningsstøtte og økt grad av automatisering over tid.

Rolle og anvendelse

Fartøyene skal kunne:

• overvåke norsk hav og kritisk infrastruktur
• støtte myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse
• operere i krevende farvann nasjonalt og internasjonalt
• løse en bred portefølje av maritime oppdrag for Marinen og Kystvakten

Ambisjoner og strategisk betydning

Prosjektet er en del av Forsvarets langtidsplan og skal:

• sikre økt operativ tilgjengelighet
• redusere drifts‑ og vedlikeholdskostnader
• forenkle opplæring og logistikk
• styrke norsk forsvarsindustri og nasjonal forsyningssikkerhet
• posisjonere Norge som leverandør av moderne støttefartøy i NATO

Standardisering

Prosjektet legger opp til standardisering langs tre hovedlinjer:

1. Mellom systemer, delsystemer, designfilosofi og komponenter
2. Mellom sivile og militære standarder og løsninger
3. Mellom nasjoner

Målet er å øke fartøyenes operative tilgjengelighet, samtidig som fleksibilitet, interoperabilitet og muligheten for effektiv kompetansebygging styrkes. Økt grad av standardisering vil også redusere livssykluskostnader, forenkle drift og vedlikehold og gjøre det enklere å integrere og oppgradere systemer i hele levetiden.

Nasjonal konkurranse og samarbeid med industrien

Anskaffelsen av standardiserte fartøy gjennomføres som en nasjonal konkurranse for å ivareta beredskap, forsyningssikkerhet og behovet for å bygge og videreutvikle norsk kompetanse innen maritimt design, utrusting og vedlikehold. Norske leverandører er invitert til tett samarbeid i utviklingen av fartøysdesign og konsepter, og prosjektet legger opp til bred involvering av norsk maritim- og forsvarsindustri gjennom hele forprosjektet. Dette skal sikre at kompetanse, verdiskaping og kritisk infrastruktur forblir i Norge, samtidig som prosjektet styrker den nasjonale evnen til å utvikle, bygge og drifte moderne maritime kapasiteter i tett partnerskap mellom Forsvarsmateriell, Sjøforsvaret og industrien.

Byggestart er planlagt i 2027, og første fartøy er forventet klart i 2030.